Hei igjen meg selv og mine kjære lesere.
Idag har jeg sett litt på den nye Kvikklunsj applikasjonen som ble lansert ganske nylig nå høsten 2011. Applikasjonen heter “Kvikk Lunsj Søndagstur”. Noe som jeg muligens har nevnt, jobbet jeg med et prosjekt for DNT i hele våres, da jeg og en gruppe i INF5261 designet en applikasjon (“FinnTur”) for turistforeningen, basert på en hel del brukerundersøkelser og brukertester. I den forbindelse er det også interessant å se hva lignende applikasjoner har å by på, derfor har jeg reflektert litt rundt dette.
Applikasjonen baserer seg på mye av det som er tenkt rundt “Finn Tur”-prosjektet, der brukerne kan finne og lage turer. Kvikk Lunsj har også med en liten “gamification”-funksjon (noe jeg kommer tilbake til dersom jeg ønsker å inkludere dette), som gjør at brukeren må lete etter et lodd 1 kilometer fra der en befinner seg. Brukeren kan ut fra dette vinne premier, men det krever at en må gjøre en innsats for å skaffe seg lodd.
Til diskusjon: Få begrensninger for hva som blir lagt til i databasen, kan legge til en del “tullete” turer som legger seg direkte i databasen slik at andre kan se dem. Også vanskelig å skjønne hvordan en kan finne en tur i kartvisningen dersom du befinner deg i et område der det ikke ligger noen turer i databasen fra før.
Ulikt fra kvikklunsj til FinnTur: Kvikklunsj har valgt å legge til en “lag tur”-funksjon. Grunnen til at det ble valgt vekk i FinnTur applikasjonen var hovedsakelig at omfanget av applikasjonen ville blitt for stort, samtidig som at det er vanskelig å finne rett motivasjon for at en bruker faktisk vil legge til en “bra” tur. Motivasjon er nøkkelordet her, hvorfor skal brukeren legge til en tur, får en noe igjen for det? En premie? Ære og berømmelse? Motivasjon i form av at andre faktisk kan se turen du har laget? Dette er spørsmål jeg godt kan reflektere rundt i diskusjonsdelen i masteroppgaven.
